Arbeidet med Hildegard Fra Bingen

Vi har et lite prosjekt i norsk nå der vi skal velge enten Hildegard von Bingen eller Frans av Assissi. Jeg jobber med Kristine, og litt med Aram varierende om han er på skolen eller ikke, og vi har valgt Hildegard. Vi velger å presentere henne med en film vi jobber med i moviemaker på pcen. Hittil har vi skrevet ferdig det vi skal ha på filmen, og i dag har vi spilt inn lydklippene, så det gjenstår å sette sammen filmen og å finpusse litt. Jeg syntes vi har jobbet effektivt med opppgaven, selv om det ble en liten utfordring i går da vi fikk Aram på gruppen vår, men vi innhentet oss bra og tilpasset oss til det nye medlemmet.
Malin

Mine skrivemetoder

Når jeg skal skrive en tekst tenker jeg gjennom alt jeg kan fra før av om temaet. Dersom jeg ikke vet så mye om temaet søker jeg det opp på internett eller spør noen jeg kjenner om det.

Etter det skriver jeg ned stikkord eller småting som jeg føler er viktig å ha med i teksten. Da jeg har gjort dette setter jeg meg ned med det jeg allerede har skrevet, fyller teksten mer grundig ut, og tetter eventuelle hull.

Når jeg føler meg ferdig med teksten leser jeg den for en venn, eller får et familiemedlem til å lese gjennon teksten for å gi meg tilbakemeldinger eller liknende på det jeg har skrevet.

Til slutt sitter jeg igjen med en fantastisk og underholdende tekst!

Falske venner

En falsk venn er et ord på et ukjent språk som likner på eller ser ut som ord du allerede kjenner til, men har en annen betydning. ”Ord som utgir seg for å være noe de ikke er”. Uten en ordbok til å hjelpe deg kan det være vanskelig å skille mellom ord som likner på og betyr det samme som et ord, og falske venner. Med slike ord er det lett å begå feil, og selv om ikke disse feilene ikke alltid er så farlige, kan de til tider endre hele betydningen av en setning.

I timen leste vi i klassen gjennom språkbøkene til hverandre, og jeg endte opp med å lese en tekst i franskboken til ei i klassen. I teksten fant jeg ingen falske venner, hvert fall ikke som jeg fikk med meg, men vi fant noen mystiske likheter da jeg og Kristine googlet noen av begrepene senere. Et eksempel er det franske ordet attendre, som betyr å vente. Dette kan lett blandes med det engelske verbet to attend, som betyr å delta. To attend blir på fransk oversatt til assister, som igjen kan forveksles med verbet to assist, å assistere eller hjelpe.

Mellom nordmenn og svensker skal det ikke mye til for at det skal oppstå misforståelser. Eksempler er ordene rar; som betyr søt på svensk, rolig; som betyr morsom eller kult på svensk og glas; som er is.

 

Du kan finne flere eksempler på falske venner på andre språk ved å søke på google eller wikipedia.

Har fått hjelp av Kristine; takk puz <3

Vær kul og hjelp meg å vinne!

http://yoggiyalla.com/no/default.aspx?postcard=26#/postcard/26

1. Gå inn på linken
2. Se oppe på raden midt over bildet
3. Trykk på knappen som sier "Like"

Nb! Kan hende du må være logget inn på facebook.com for å gjøre dette. Men ta deg tid - dette er en sak større enn degselv!

Takk på forhånd <3

Skildring av Sanninga

Sanninga var namnet hennar. Ho trudde ho var så mykje betre enn alle dei andre, sat der på fremste rad og kunne svara på alle spørsmåla til læraren. 

Det sjølvsikre gliset ho alltid hadde om munen, og det litt for ærlige glimtet  i  dei isblå augo. Ingen likte henne. Ho likte ingen. 

Ho blei ikkje med på noko lengre, og alt hadde ein eller anna unnskyldning. Ho kunne ikkje vere med på  fritidsaktivitetar, for ho kunne ikkje fortelje kvite løgnar for å få folk til å føle seg bra. Ho kunne heller ikkje vere med i språktimane, for hun meinte at ein ikkje trengte å kunne lyge på fleire språk. 

Så da blei det til at ho vart sittande for seg sjølv, utan nokon å snakke med. Ho svarte på alle spørsmåla til lærerane, ho holdt på sitt og droppa språktimane, gymtimane og alt anna ho meinte var feil. Og tilslutt vart ho berre borte - ho kunne ikkje vere med på noko lengre. Så ein dag var det som om ho ikkje fantes lengre, og alle hadde gløymt ho, då eg plutseleg såg det kvite håret og den lyse huden hennar, og eg visste; vi kunne aldri heilt bli kvitt Sanninga. 

Back in Business

Da er sommerferien over og norskbloggen er aktiv igjen! Så til alle der hjemme der hjemme tørk tårene, jeg var ikke borte for godt!

Norsklæreren min har i dag gitt oss en oppgave å skrive litt om norskfaget. So, here it goes.
Norsk er nødvendig dersom man bor eller jobber i Norge, fordi uten språket blir man ikke en del av samfunnet. Så følg med i timene, sov hjemme - ikke på pulten, ta med deg den riktige boka på skolen og ikke gi den til hunden din eller en fremmed på bussen.

Malin

Reklameanalyse

Annonsen er tatt fra et Norsk ukeblad i 1994. hensikten med annonsen er å selge Malacos nye produkt; SøtSild. Ukeblader leses av mange forskjellige aldersgrupper, både menn og kvinner, siden de er tilgjengelige på venterom og kontorer. Etter min mening tror jeg annonsøren har gjort dette med vilje, da både voksne og barn er glade i godteri.

Som de fleste reklameannonser har denne reklamen et stort bilde som tar fokuset til seeren. Det er en typisk norsk gammel sjømann som er i fokuset av bildet, han holder opp en liten godterifisk som han studerer meget skeptisk. Overskriften sier tydelig "Dra på Lopphavet! Nå er silda blitt søt." Under bildet er det en forklarende tekst med et lite bilde av posen du finner i butikken. På denne måten blir det også lettere for kjøperen å finne produktet i butikken også. De bruker også elementer og ordtak som vi forbinder med den norskefiskekulturen, et symbol på norsk oppgang.

Teksten som er under bildet forteller leserne at de tidligere sildeproduktene, salt sild og sur sild, fortsatt er i salg, og at dette er en nyhet som passer for de som er gladere i søtt godteri. Den avsluttende setningen i teksten lyder: "Selv om du aldri har hatt fiskelykke før, så kan du nå få napp over hele landet" en setning som jeg tolker som at man ikke trenger å være fisker for å spise dette godteriet, men man kan få tak i produktet i nærmeste butikk.

Rødfargen som er brukt på posen går også igjen i overskriften og andre steder i annonsen. Denne fargen vekker oppmerksomhet blant lesere, samt at reklamen får et gammelt preg, som igjen går igjen i fiskeren og hans gammeldags syn på verden.

Jeg syntes det er en søt reklame, der produsentene har valgt en bilde av en eldre mann som spiller på humor i stedet for en ung jente som spiller på sex. På grunn av dette mener jeg at produktet også får en større aldersgruppe blant forbrukerne. Det kommer ikke tydelig frem at det er en reklame for godteri, annet enn slagordet, men dette er likt mange andre norske godterireklamer da man ikke bare har bilde av godteriet, men også noe annet som vi kan forbinde søtsakene med. Eks kvikklunsj som forbindes med å gå på tur. Alt i alt syntes jeg det var en koselig reklame som, selv om den er fra 1994 kan brukes i dag.

Vennskap

Vennskap er et av de sterkeste båndene man knytter med et annet menneske, eller flere andre mennesker. Dette er et bånd som kan forbli sterkt over flere år selv om man aldri møtes, men som også kan brytes i løpet av noen få sekunder.

Om du er glad i noen vil du gjøre alt i din makt for å gjøre dem glade, tilfredse og for all del ikke såre dem. Du vil stå på din venns eller venninnes side gjennom tykt og tynt, selv om de har rett eller, i de forhåpentligvis færre stundene, de tar feil.

Hvem hadde vi vært uten vennene våre, hvordan ville vi vært som personer?

Vennene våre er med på å forme personligheten vår, med både positive og negative innspill. Vi interesserer ofte for de samme tingene som vennene våre, men vi kan også bli påvirket til å like ting vi ikke likte før eller ikke har vært vandt til å like. Personligheten vår forandres også ettersom om vi er med våre nærmeste venner, foreldrene våre eller lærere. Du oppfører deg ikke likt foran foreldrene dine som du gjør foran vennene dine.

Tøm hodet ditt og tenk over dette; hvis du ikke hadde hatt noen venner, ingen å komme til med hemmeligheter og sladder, ingen å dele sorg med, ingen å feire med når livet går din vei. Ville ikke det vært tomt? Ville du ha vært tilfreds eller full av sorg?

Jeg tror det ville vært tomt uten venner. Du velger jo selv hvem du vil være venn med, til en viss grad, du velger også om du vil fortsette å være venn med vennene dine. Det er ikke slik at du blir tvunget til å leke med noen du ikke liker, men du må passe på å behandle de du er glad i ordentlig – de kan også bestemme seg for å slutte å være venn med deg.

Naturfagsreferat

6A

Grunnstoff - stoff der alle atomene har kjerner med samme antall protoner

Isotoper - forskjellige versjoner av et grunnstoff, der den eneste forskjellen er antallet nøytroner

Radioaktive isotoper - ustabile og sender ut stråling fra atomkjernen

6B

Alfastråling - radioaktiv stråling, atomene som sender ut to protoner og to nøytroner fra kjernen (heliumkjerner). Denne strålingstypen når ikke langt og stoppes av papir.

Betastråling - radioaktiv stråling, der et nøytron omdannes til et proton og et elektron - elektronet sendes ut av kjernen og protonet blir værende igjen så grunnstoffet endres. Kan trenge inn i hud, men stoppes av materiale som tre.

Gammastråling - elektromagnetisk stråling, atomkjernen frigjør energirike fotoner etter en alfa- eller betastråling. Energien er veldig sterk og stoppes av en tykk blyplate eller betong.

6C

Geigertelleren - registrerer at den blir truffet av stråling, sender ut lyd gjennom en høyttaler så vi kan høre det, treffene blir også telt opp. Geigertelleren er god til å måle alfa- og betastråling, men registrerer kun rundt 1% av gammastrålene

Strålingsaktivitet / Becquerel - strålingsaktivitet oppgis i måleenheten Bq. Den forteller hvor mange atomkjerner som omdannes pr sekund. 1 Bq vil si at én atomkjerne omdannes hvert sekund.

Scintillasjonstelleren - finner ut hvilket radioaktivt stoff som er til stede og i hvilken mengde. Registrerer atomkjernenes "fingeravtrykk" som sendes ut i form av bestemte gammafotonenergier som forskere kan studere og bestemme isotopene i en prøve.

6D

Halveringstid - den tiden det tar før halvparten av atomkjernene i et radioaktivt stoff er omdannet til andre atomkjerner.

Karbon- 14 - 5730 år, kan brukes til å bestemme alderen på døde dyr og planter. Levende organismer tar opp karbonforbindelser så lenge de lever - dette stopper når de dør. Etter 5730 år er mengden karbon halvert. Man kan da beregne hvor gamle beinrester fra mennesker er ved å sammenligne karboninnholdet med et levende menneske.

Biologisk halveringstid - hvor lang tid det tar før halvparten av det radioaktive stoffet er skilt ut av en organisme. Kan variere mellom ulike organismer.

6E

Stråledose - angir hvor mye energi som blir overført og hvilken virkning strålingen har. Måles i millisievert: mSv.

Tiltak for verning mot radioaktiv stråling:

· Stor avstand til kilden

· Kort tid nær kilden

· Skjerming mot strålingen (tykke lag bly eller betong / verneutstyr)

Bakgrunnstråling - naturlige strålingen vi utsettet for hele tiden. Fra verdensrommet eller radioaktive stoffer i omgivelsene. Den radioaktive gassen radon gir de største strålingsdosene i Norge.

Tar dagens ungdom skolen alvorlig?

Vi befinner oss på idylliske St. Hallvard videregående skole, som ligger i landlige omgivelser i Lier. En liten kommune rett utenfor Drammen. Her på denne åpensinne videregående skolen skal vi intervjue den ivrige og aktive ungdommen for å svar på spørsmålet: - Tar dagens ungdom skolen alvorlig?

Tar dagens ungdom skolen alvorlig?

Kristoffer:

- De fleste elvene er virker ganske ”care” og er her mest for det sosiale. Jeg tror ikke de begynner å bry seg ordentlig før de starter på høyskoler eller siste året på videregående”, sier han og kikker ned i pc’n igjen mens MSN og Facebook er oppe på pc’n.

Er det ikke litt sent å begynne å bry seg om skolen da?

- Nei. Nå i dag er det så mye enklere å komme inn på høyskoler, enn det var før.

Hva ønsker du å bli når du blir eldre?

- ”Datanerd”. Jeg har tenkt til å gå på Høyskolen på Gjøvik og utdanne meg til å bli sikkerhets - konsulent innen teknologi. Har alltid interessert meg for data.

Victoria:

- Jeg tror det er varierende. Mesteparten tar det ikke så alvorlig som de egentlig burde. Jeg vil si at ungdommen er delt inn 3 forskjellige grupper. En gruppe som ikke bryr seg om skolen i det hele tatt, en annen gruppe som bryr seg veldig mye og som tar skolen alvorlig, og til slutt en gruppe som bryr seg om skolen når det gjelder, ved prøver og eksamener og sånn.

Hvilken gruppe ville du kategorisert deg selv som?

- Jeg vil nok si at jeg er en av de som tar skolen ganske så seriøst. Jeg liker å jobbe og få gode resultater, sier hun med et bredt smil om munnen mens hun skriver videre på pc’n.

Kristin (lærer):

- Jeg synes det er veldig opp og ned, generelt skjønner nok de fleste at de er her for en utdannelse, selv om det alltid er noen som er mindre modne og ikke har skjønt det enda.

Virker elevene på St. Hallvard arbeidsomme:

- Elevene her er flinke til å jobbe, og det har nok noe med at snittet er så høyt for å komme inn. Elevene er selvbeviste, og vet hva de vil. De fleste skjønner at hvis men jobber hardt så får man som oftest noe igjen for det.

Ut ifra dette intervjuet kan vi oppfatte det som at det er mange forskjellige meninger om hvor alvorlig ungdommen tar skolen. De fleste var enige i at ungdommen generelt tar den mindre alvorlig, men det er fremdeles mange som finner skolen viktig og at de føler de får utbytte fra den energien de legger i skolen i form av karakterer eller tilbakemeldinger.

Marie og Malin