Jeg syntes Hawaii, Oslo var som mange norske filmer kjedelig med noen spennende elementer som får deg til å fortsette å se på. Jeg mener ikke å være fordomsfull, og tror heller ikke jeg er det, men jeg syntes filmen var ok. Handlingen var troverdig og man fikk et innblikk i livene til hovedpersonene og forsto hvorfor de tok de valgene de tok.
18.11.2009
"Hawaii, Oslo" min mening;
Jeg syntes Hawaii, Oslo var som mange norske filmer kjedelig med noen spennende elementer som får deg til å fortsette å se på. Jeg mener ikke å være fordomsfull, og tror heller ikke jeg er det, men jeg syntes filmen var ok. Handlingen var troverdig og man fikk et innblikk i livene til hovedpersonene og forsto hvorfor de tok de valgene de tok.
11.11.2009
Dramaturgi av en film!
Jeg har ingen spesiell favoritt film, men for en stund siden så jeg en film jeg likte veldig godt fordi jeg syntes den var rørende. The Green Mile - eller på norsk; Den Grønne Mil. Hovedpersonene i filmen er en innsatt John Coffey, fengselsvokteren Paul, det er også en del andre karakterer med i filmen, men jeg mener de to jeg nevnte er hovedpersonene.
Filmen starter med at vi befinner oss på en eng med høyt gress. Mellom gresstråene er det noen som beveger seg, men man hører verken stemmer eller skritt – eneste lyden man hører er en slags summing. Etter hvert løper en gjeng bevæpnede bønder med høygagler i hendene og man skjønner at det er noe veldig galt, og en av mennene har et lysegult tøystykke i hånden.
Jeg syntes starten var genial og gripende og filmskaperen får frem at stemningen ikke er slik den skulle vært.
Filmen går tilbake til 1940-tallet i et fengsel kalt Cold Mountain. Man blir som seer introdusert for en fengselsvakt ved navn Paul, som vokter E delen av fengselet. Det som er spesielt med denne blokka er at de som sitter der er blitt dømt til døden. Det viser seg at en av de innsatte, John Coffey, har spesielle evner og klarer å kurere den ene vaktens nyrestein. Og Paul tenker med ett på son syke kone, Melinda, og lurer på om John kan kurere henne. Han klarer å overbevise de andre vokterne på blokk E, utenom Percy. Og etter mye frem og tilbake, siden det er en stor risk å ta med en fange ut av fengselet, bestemmer de seg for å gå gjennom med det. Etter John han kurert Melinda skjer det noe rart; vanligvis klarer han å ”hoste” ut det onde som forårsaker sykdommer og smerter hos de han kurerer, men han klarer det ikke og vokterne blir bekymret. Det viste seg at han holdt det inne for å skremme de to vaktene som mislikte han; Percy og Wild Bill.
Paul snakker mye med John og John hjelper han med å løse sine personlige konflikter. Selv om John sier at Paul ikke må prøve å redde han fra dødsstraffen – han er blitt dømt og han må ta konsekvensene.
Jeg vil ikke røpe hvordan filmen ender, men jeg syntes det er en film som tar tak i deg og får deg til å tenke. - Anbefales på det sterkeste!
09.10.2009
kjærligheten
...................Du kan ikke......................fange meg, ei
.............ta meg eller holde............meg,jeg kan ikke
..........kjøpes eller selges eller..stjeles. Jeg kommer ................................ikke til den som vil ha meg, men heller til den som
..........flykter fra meg. Jeg finnes i former, i alles tanker,
............jeg er avhengighetsskapende og nerve-
...............pirrende. Du tilbermeg, sommerfuglene
..................og moe knær, du avskyr meg,
......................knust hjerte og såre røde
............................tårevåte øyne. Finn
.........................................meg!
AV: Nadia og Malin
08.10.2009
Døden - Skriveoppgave - Nynorsk
Du kjem inn døra og blir møtt av ein vegg lukter;
Mat,
Drikke,
Brent ved og krydder,
Men dette betyr ikkje noe
For kva som fangar oppmerksemda er
Gjestane
Rundt bordet. Det sit ein
Familie
Der, dei har smil malt om
Munnen, men det når ikkje
Augo. For det ligg ein stille der,
Pusten
Stanser i det du skjønner kva det er;
Døden.
Han sit rundt bordet med eit bredt glis,
Han stirrer på deg og du skjønner med
Eitt at dette er ditt siste
Pust.
Hjartet ditt son bankar vil slutte og
Aldri
Slå igjen.
Skreve av: Nooria og Malin
06.10.2009
Herr. Kakerlakk
22.09.2009
Frå Fyret
17.09.2009
Miljøskildring
Du kommer inn i en skolegård der noe av det første en blir møtt av er en røde mursteinsvegg som skuler mot deg. Bakken er kald og dekket av det samme grå asfaltsunderlaget som i et fengsel. Et skilt forteller deg hvor du skal gå selv om du ikke vet det må du bestemme deg før det er for sent - da har du nemlig gått forbi. Stillheten skriker mot deg, selv om en og annen fugl skremmer deg ut av tanke roen. De tørre bladene skjærer i skosålene selv om ingen merker sitter igjen. Bak deg er det en svømmehall, selv om den er stengt nå - oppussing. Noen har valgt å rive ned veggene for å bygge opp nye, uten minner uten historier.
En hvit firkant er streket opp på bakken, du vil spørre hvorfor - men innerst inne vet du det. Røykefirkanten. Det lille området elevene og lærerne kan stå og glemme livet i noen sekunder mens lungene blir fylt med den giftige og drepende røyken. De vil dø, de bare vet det ikke enda. Kom deg vekk, snu - løp din vei, før det er for sent og du har bestemt deg for å gå inn i det lokkende, men fengslende mursteinsbygget.
16.09.2009
Trodde du hadde glemt meg...
Teksten er en novelle, og den begynner i media res, noe som vil si at vi starter midt i handlingen. Jenta, som er hovedpersonen i fortellingen, startet med å grue seg for å ringe en gutt som hun har vært på date med tidligere, og insisterte på å ringe. Det er ingen spesielle skildringer av personene i teksten, men utover i teksten får vi noen beskrivelser gjennom jentas tanker og en telefonsamtale. Handlingen er bygd opp rundt jentas følelser for gutten, men også usikkerheten hennes rundt det hele; liker han henne eller har han glemt henne? Hun prøver flere ganger å få motet til å ringe han, men hun gir etter for usikkerheten.
Høydepunktet i novellen er antageligvis når jenta bestemmer seg for å ringe ham. I starten går samtalen mellom de to tregt og tvunget frem, jenta kommer med dumme kommentarer og gutten misforstår. Etterehvert kommer vi til et vendepunkt i novellen der jenta åpner seg opp for gutten og forteller at hun gruet seg for å ringe ham, og trodde han hadde glemt henne. Hun slapper av og samtalen glir lett mellom de to, og gutten forteller at han ventet på at hun skulle ringe og var overglad da hun endelig gjorde det.
Mens jenta er i telefonen ser hun på seg selv i speilet, og det kommer frem i tankene hennes at hun er fornøyd med deg selv. Novellen slutter med at stemningen løftes og de avtaler og møtes senere. Noe en kan si er litt typisk for en novelle; en overraskende slutt - vi vet ikke hvordan det ender mellom de to, en såkalt åpen slutt.
Trodde du hadde glemt meg er skrevet i tredje person, der vi ser verden gjennom jentas tanker og skildringer. På grunn av at forfatteren har brukt denne synsvinkelen får vi et lettere innblikk i jentas meninger og synspunkter, det er også lettere for oss som lesere å identifisere oss med jentas situasjon.
Malin