Naturfagsreferat

6A

Grunnstoff - stoff der alle atomene har kjerner med samme antall protoner

Isotoper - forskjellige versjoner av et grunnstoff, der den eneste forskjellen er antallet nøytroner

Radioaktive isotoper - ustabile og sender ut stråling fra atomkjernen

6B

Alfastråling - radioaktiv stråling, atomene som sender ut to protoner og to nøytroner fra kjernen (heliumkjerner). Denne strålingstypen når ikke langt og stoppes av papir.

Betastråling - radioaktiv stråling, der et nøytron omdannes til et proton og et elektron - elektronet sendes ut av kjernen og protonet blir værende igjen så grunnstoffet endres. Kan trenge inn i hud, men stoppes av materiale som tre.

Gammastråling - elektromagnetisk stråling, atomkjernen frigjør energirike fotoner etter en alfa- eller betastråling. Energien er veldig sterk og stoppes av en tykk blyplate eller betong.

6C

Geigertelleren - registrerer at den blir truffet av stråling, sender ut lyd gjennom en høyttaler så vi kan høre det, treffene blir også telt opp. Geigertelleren er god til å måle alfa- og betastråling, men registrerer kun rundt 1% av gammastrålene

Strålingsaktivitet / Becquerel - strålingsaktivitet oppgis i måleenheten Bq. Den forteller hvor mange atomkjerner som omdannes pr sekund. 1 Bq vil si at én atomkjerne omdannes hvert sekund.

Scintillasjonstelleren - finner ut hvilket radioaktivt stoff som er til stede og i hvilken mengde. Registrerer atomkjernenes "fingeravtrykk" som sendes ut i form av bestemte gammafotonenergier som forskere kan studere og bestemme isotopene i en prøve.

6D

Halveringstid - den tiden det tar før halvparten av atomkjernene i et radioaktivt stoff er omdannet til andre atomkjerner.

Karbon- 14 - 5730 år, kan brukes til å bestemme alderen på døde dyr og planter. Levende organismer tar opp karbonforbindelser så lenge de lever - dette stopper når de dør. Etter 5730 år er mengden karbon halvert. Man kan da beregne hvor gamle beinrester fra mennesker er ved å sammenligne karboninnholdet med et levende menneske.

Biologisk halveringstid - hvor lang tid det tar før halvparten av det radioaktive stoffet er skilt ut av en organisme. Kan variere mellom ulike organismer.

6E

Stråledose - angir hvor mye energi som blir overført og hvilken virkning strålingen har. Måles i millisievert: mSv.

Tiltak for verning mot radioaktiv stråling:

· Stor avstand til kilden

· Kort tid nær kilden

· Skjerming mot strålingen (tykke lag bly eller betong / verneutstyr)

Bakgrunnstråling - naturlige strålingen vi utsettet for hele tiden. Fra verdensrommet eller radioaktive stoffer i omgivelsene. Den radioaktive gassen radon gir de største strålingsdosene i Norge.

Tar dagens ungdom skolen alvorlig?

Vi befinner oss på idylliske St. Hallvard videregående skole, som ligger i landlige omgivelser i Lier. En liten kommune rett utenfor Drammen. Her på denne åpensinne videregående skolen skal vi intervjue den ivrige og aktive ungdommen for å svar på spørsmålet: - Tar dagens ungdom skolen alvorlig?

Tar dagens ungdom skolen alvorlig?

Kristoffer:

- De fleste elvene er virker ganske ”care” og er her mest for det sosiale. Jeg tror ikke de begynner å bry seg ordentlig før de starter på høyskoler eller siste året på videregående”, sier han og kikker ned i pc’n igjen mens MSN og Facebook er oppe på pc’n.

Er det ikke litt sent å begynne å bry seg om skolen da?

- Nei. Nå i dag er det så mye enklere å komme inn på høyskoler, enn det var før.

Hva ønsker du å bli når du blir eldre?

- ”Datanerd”. Jeg har tenkt til å gå på Høyskolen på Gjøvik og utdanne meg til å bli sikkerhets - konsulent innen teknologi. Har alltid interessert meg for data.

Victoria:

- Jeg tror det er varierende. Mesteparten tar det ikke så alvorlig som de egentlig burde. Jeg vil si at ungdommen er delt inn 3 forskjellige grupper. En gruppe som ikke bryr seg om skolen i det hele tatt, en annen gruppe som bryr seg veldig mye og som tar skolen alvorlig, og til slutt en gruppe som bryr seg om skolen når det gjelder, ved prøver og eksamener og sånn.

Hvilken gruppe ville du kategorisert deg selv som?

- Jeg vil nok si at jeg er en av de som tar skolen ganske så seriøst. Jeg liker å jobbe og få gode resultater, sier hun med et bredt smil om munnen mens hun skriver videre på pc’n.

Kristin (lærer):

- Jeg synes det er veldig opp og ned, generelt skjønner nok de fleste at de er her for en utdannelse, selv om det alltid er noen som er mindre modne og ikke har skjønt det enda.

Virker elevene på St. Hallvard arbeidsomme:

- Elevene her er flinke til å jobbe, og det har nok noe med at snittet er så høyt for å komme inn. Elevene er selvbeviste, og vet hva de vil. De fleste skjønner at hvis men jobber hardt så får man som oftest noe igjen for det.

Ut ifra dette intervjuet kan vi oppfatte det som at det er mange forskjellige meninger om hvor alvorlig ungdommen tar skolen. De fleste var enige i at ungdommen generelt tar den mindre alvorlig, men det er fremdeles mange som finner skolen viktig og at de føler de får utbytte fra den energien de legger i skolen i form av karakterer eller tilbakemeldinger.

Marie og Malin