Frå Fyret

Oppgave side 364

Forfatteren beskriver livet sitt som et menneske rundt et fyrtårn. "når ein var svært liten, fekk ein berre gå ikring på fyret med eit tau knytt kring livet" Jeg tolker dette sitatet som at når man er liten og verden rundt en er stor får man et "tau knytt rundt livet" du har noen som passer på deg. Noen som følger med på at du ikke faller eller går deg vill. Stormen som er beskrevet i teksten kan være en måte å skildre dårligere tider, eller at ikke alle vonde ting går over - og da kan det være en trøst å ha noe eller noen å holde seg fast til, mens stormen er som verst.

Vi får også frem gjennom novellen hvordan hovedpersonen har en sterk personlighet og viljestyrke - og klarer ved hjelp av dette å kjempe seg gjennom "stormen".

Man kan også tolke novellen som en beskrivelse av ubalansen i livet. En dag kan alt være stille og fredelig, mens neste kan tingene vippe rundt og en mister balansen, blir svimmel og kvalm. Og at noen ganger kan det tryggeste være å leve på noe konstant, som et fyrtårn i bakken, men da vet du aldri hvordan det ville vært å kaste seg ut i faren. Den som intet våger, intet vinner.

Miljøskildring

Du kommer inn i en skolegård der noe av det første en blir møtt av er en røde mursteinsvegg som skuler mot deg. Bakken er kald og dekket av det samme grå asfaltsunderlaget som i et fengsel. Et skilt forteller deg hvor du skal gå selv om du ikke vet det må du bestemme deg før det er for sent - da har du nemlig gått forbi. Stillheten skriker mot deg, selv om en og annen fugl skremmer deg ut av tanke roen. De tørre bladene skjærer i skosålene selv om ingen merker sitter igjen. Bak deg er det en svømmehall, selv om den er stengt nå - oppussing. Noen har valgt å rive ned veggene for å bygge opp nye, uten minner uten historier.

En hvit firkant er streket opp på bakken, du vil spørre hvorfor - men innerst inne vet du det. Røykefirkanten. Det lille området elevene og lærerne kan stå og glemme livet i noen sekunder mens lungene blir fylt med den giftige og drepende røyken. De vil dø, de bare vet det ikke enda. Kom deg vekk, snu - løp din vei, før det er for sent og du har bestemt deg for å gå inn i det lokkende, men fengslende mursteinsbygget.

Trodde du hadde glemt meg...

Tolkning av novellen trodde du hadde glemt meg skrevet av Cecilie Færden Schanke.

Teksten er en novelle, og den begynner i media res, noe som vil si at vi starter midt i handlingen. Jenta, som er hovedpersonen i fortellingen, startet med å grue seg for å ringe en gutt som hun har vært på date med tidligere, og insisterte på å ringe. Det er ingen spesielle skildringer av personene i teksten, men utover i teksten får vi noen beskrivelser gjennom jentas tanker og en telefonsamtale. Handlingen er bygd opp rundt jentas følelser for gutten, men også usikkerheten hennes rundt det hele; liker han henne eller har han glemt henne? Hun prøver flere ganger å få motet til å ringe han, men hun gir etter for usikkerheten.

Høydepunktet i novellen er antageligvis når jenta bestemmer seg for å ringe ham. I starten går samtalen mellom de to tregt og tvunget frem, jenta kommer med dumme kommentarer og gutten misforstår. Etterehvert kommer vi til et vendepunkt i novellen der jenta åpner seg opp for gutten og forteller at hun gruet seg for å ringe ham, og trodde han hadde glemt henne. Hun slapper av og samtalen glir lett mellom de to, og gutten forteller at han ventet på at hun skulle ringe og var overglad da hun endelig gjorde det.

Mens jenta er i telefonen ser hun på seg selv i speilet, og det kommer frem i tankene hennes at hun er fornøyd med deg selv. Novellen slutter med at stemningen løftes og de avtaler og møtes senere. Noe en kan si er litt typisk for en novelle; en overraskende slutt - vi vet ikke hvordan det ender mellom de to, en såkalt åpen slutt.

Trodde du hadde glemt meg er skrevet i tredje person, der vi ser verden gjennom jentas tanker og skildringer. På grunn av at forfatteren har brukt denne synsvinkelen får vi et lettere innblikk i jentas meninger og synspunkter, det er også lettere for oss som lesere å identifisere oss med jentas situasjon.

Malin