Vennskap er et av de sterkeste båndene man knytter med et annet menneske, eller flere andre mennesker. Dette er et bånd som kan forbli sterkt over flere år selv om man aldri møtes, men som også kan brytes i løpet av noen få sekunder.
Om du er glad i noen vil du gjøre alt i din makt for å gjøre dem glade, tilfredse og for all del ikke såre dem. Du vil stå på din venns eller venninnes side gjennom tykt og tynt, selv om de har rett eller, i de forhåpentligvis færre stundene, de tar feil.
Hvem hadde vi vært uten vennene våre, hvordan ville vi vært som personer?
Vennene våre er med på å forme personligheten vår, med både positive og negative innspill. Vi interesserer ofte for de samme tingene som vennene våre, men vi kan også bli påvirket til å like ting vi ikke likte før eller ikke har vært vandt til å like. Personligheten vår forandres også ettersom om vi er med våre nærmeste venner, foreldrene våre eller lærere. Du oppfører deg ikke likt foran foreldrene dine som du gjør foran vennene dine.
Tøm hodet ditt og tenk over dette; hvis du ikke hadde hatt noen venner, ingen å komme til med hemmeligheter og sladder, ingen å dele sorg med, ingen å feire med når livet går din vei. Ville ikke det vært tomt? Ville du ha vært tilfreds eller full av sorg?
Jeg tror det ville vært tomt uten venner. Du velger jo selv hvem du vil være venn med, til en viss grad, du velger også om du vil fortsette å være venn med vennene dine. Det er ikke slik at du blir tvunget til å leke med noen du ikke liker, men du må passe på å behandle de du er glad i ordentlig – de kan også bestemme seg for å slutte å være venn med deg.
