"Hawaii, Oslo" min mening;

Jeg syntes Hawaii, Oslo var som mange norske filmer kjedelig med noen spennende elementer som får deg til å fortsette å se på. Jeg mener ikke å være fordomsfull, og tror heller ikke jeg er det, men jeg syntes filmen var ok. Handlingen var troverdig og man fikk et innblikk i livene til hovedpersonene og forsto hvorfor de tok de valgene de tok.

Hawaii, Oslo er en film med flere store tanker som ikke blir sagt, men man vet at de er der. Karakterene søkte etter kjærlighet og løsninger på problemene sine. Skuespillerne var troverdige og man ble til en viss grad overbevist om at de var den karakteren de utgav seg for å være.

Malin

Dramaturgi av en film!

Jeg har ingen spesiell favoritt film, men for en stund siden så jeg en film jeg likte veldig godt fordi jeg syntes den var rørende. The Green Mile - eller på norsk; Den Grønne Mil. Hovedpersonene i filmen er en innsatt John Coffey, fengselsvokteren Paul, det er også en del andre karakterer med i filmen, men jeg mener de to jeg nevnte er hovedpersonene.

Filmen starter med at vi befinner oss på en eng med høyt gress. Mellom gresstråene er det noen som beveger seg, men man hører verken stemmer eller skritt – eneste lyden man hører er en slags summing. Etter hvert løper en gjeng bevæpnede bønder med høygagler i hendene og man skjønner at det er noe veldig galt, og en av mennene har et lysegult tøystykke i hånden.

Jeg syntes starten var genial og gripende og filmskaperen får frem at stemningen ikke er slik den skulle vært.

Filmen går tilbake til 1940-tallet i et fengsel kalt Cold Mountain. Man blir som seer introdusert for en fengselsvakt ved navn Paul, som vokter E delen av fengselet. Det som er spesielt med denne blokka er at de som sitter der er blitt dømt til døden. Det viser seg at en av de innsatte, John Coffey, har spesielle evner og klarer å kurere den ene vaktens nyrestein. Og Paul tenker med ett på son syke kone, Melinda, og lurer på om John kan kurere henne. Han klarer å overbevise de andre vokterne på blokk E, utenom Percy. Og etter mye frem og tilbake, siden det er en stor risk å ta med en fange ut av fengselet, bestemmer de seg for å gå gjennom med det. Etter John han kurert Melinda skjer det noe rart; vanligvis klarer han å ”hoste” ut det onde som forårsaker sykdommer og smerter hos de han kurerer, men han klarer det ikke og vokterne blir bekymret. Det viste seg at han holdt det inne for å skremme de to vaktene som mislikte han; Percy og Wild Bill.

Paul snakker mye med John og John hjelper han med å løse sine personlige konflikter. Selv om John sier at Paul ikke må prøve å redde han fra dødsstraffen – han er blitt dømt og han må ta konsekvensene.

Jeg vil ikke røpe hvordan filmen ender, men jeg syntes det er en film som tar tak i deg og får deg til å tenke. - Anbefales på det sterkeste!